bildeanalyse, norsk

<<Utenfor Islamabad har FNs høykommisær for flyktninger et registreringssenter. Her får afghanere på flukt i Pakistan utdelt ID-kort. Mange av afghanerne livnærer seg på å selge drikke og snacks i veikanten. (FOTO ESPEN RASMUSSEN, VG)>>

På bildet kan man se ett menneske som går langs veikanten med ei tralle. På tralla er det mest sannsynlig (se teksten under bildet) mat og vann, som selges langs veikanten. Veiene og bakken gir mye gjennskinn som tyder på at den er våt. Skyene på bildet tyder på mer regn, ettersom de er svært  mørke, og det er bare noen få plasser hvor sola skinner litt gjenom.  Det er også masse antenner, stolper og lyslykter på bilder, med vaiere og ledninger mellom seg, det er også litt busker og gress.

Personen er plassert nederst på bildet, ganske sentralt, mens den ene lyktestolpen er i det gyldne snitt, oppe mot høyre.

Bildet har en dyster og litt mørk stemning overseg, det kommer av flere ting; bildet er i sort hvitt, har mørke nyanser i grått og sort, lite hvitt og lyse nyanser. Det er også tydelig at det er rengvær, for bakken er våt, og himmelen er mørk og skydekket.

Mennesket med vogna, som er i en mørk grå-sort tone, blir en kontrast mot den skinnende lyse vegen de går langs. På bildet står den ene lyktestolpen alene på sin side av vegen, og den strekekr seg mye høyere en alle de andre stolpene på bildet, toppen på lykta havner i det gylne snitt, og trekker en del av oppmerksomheten bort fra kaoset med stolper og vaiere. Den enslige stolpen gir en viss ro over det ellers så rotete bakgrunnsmiljøet.

Det er mange loddrette linjer i bildet, og en del smale horisentale linjer i bilde, horisontale linjer skaper ro, mens de loddrette (som i dette tilfelle ike går helt parralellt) skaper mer uro og kaos.

Bildet har ett nostalgisk preg, fordi det er i sort hvitt, og det er få moderne gjennstander. I denne sammenhengen blir den ene stolpen som en beroligene faktor, og som et håp som strekker seg mot skydekket.

bildet er ett oversiktsbilde. 

norsk, oppgave 1. avis sammenlingning

Oppgåve 1: Analyser og samanlikn to avisframsider eller vekeblad. Peik på forskjellar og likskapar.

På dagbladet’s forside er det første man ser er den store overskriften, og dagbladets navn og logo, bildet bak overskriften av sunn mat og deler av hodet til ei dame. Etterhvert ser de mindre overskriftene og bildene. Hovedoverskriften prøver å skemme folk til å kjøpe avisen med en skremmende overskirft.

 På VG’s forside er det første man ser logoen, før man ser ett stort portrettbilde av den smilende Märtha og overskriften som spiller mer på å dumme henne ut, og skape interesse blandt folket, en å skape frykt. Man ser deretter de andre overskriftene og bildene. 

Til felles har begge at de ikke spiller på spesielt interessante nyheter. Begge har logo med rød bakgrunn og hvit skrift. Rød er en farge som er veldig iøyenfallende, og legges raskt merke til. Logoene er også plassert nesten samme sted på avisene, ca i det gyldne snitt, som regnes som et behagelig punkt å ha fokuset på. Begge har valgt å ha hovedoppslaget nederst, i et kvadratisk felt, med litt reklame under. Over hovedoverskriften og logoen er det på begge plassert to forskjellige annonser.

Dette er aviser som selges i løssalg og må vekke leserens interesse og få dens oppmerksomhet for å overleve, i motsetning til stavanger aftenblad som overlever på faste abonomenter.

mind over matter

The plot takes time in America, in the 30s and "the great depression". It's a film about hope and dreams. The movie really makes you think and feel.
The main characters is: The circus director and the limbless man Will. Will is "working" at a circus where they make fun of peoples who are different, along with "the fat lady" and "the painted man". The viewers make fun of them, and bullies them. One day the Butterfly circus is visiting this circus, and they meet Will, who spits in their face, and they leave. When he later on figures out that they were from butterfly, he escapes for the circus his with, and follows their truck, in the back with the suitcases, when they leave. The circus director wont let him join the butterfly circus. The reason he can't join is because the director know that he doesn't believe in himself.

it's important not to give up, even though it seems hopeless.

The movie shows how important it is to believe in ourselves and others, and that "mind over matter" is important.

I found the movie extremely good, it is symbolic, with the caterpillar who turns in to a beautiful butterfly, and how Will goes from being hopeless to hopeful, and it really gives inspiration and hope. The movie catches the attention from beginning to end, with its nostalgic tone and theme.

link to the film: www.thedoorpost.com/hope/film/

nynorsk, teaterstykket - "Frykten"

"Maktens menn og kvinner har trukket seg tilbake til et idyllisk lite landsted på en øy. Her skal de, vernet fra det hektiske politiske liv, meisle ut et program som skal forandre en hel nasjon. Noen ser det som begynnelsen på en ny æra, andre som slutten på sitt politiske liv. Spillet er i gang, terningen er kastet. Hvem kan stole på hvem? Noen vil bli dolket. Noen skjøvet ut i kulden. Noen som ikke er invitert vil banke på. Noen vil forandre verden slik vi kjenner den." - http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12329&wce=oppsetninger_detalj

"Frykten" er eit teaterstykke som handlar om korleis frykt og redsel forandrar oss som mennesk. Stykket handlar også om sakn, frykt, politikk, hevn, og klimakrisa.

Me hoppa i setene, og lena oss bakover i stolane, fra start til slutt, effektane i stykket var mange, og gode. Skuespelarane gjorde ein kjempejobb på senen, og spelte kanonbra, men stykket vart aldri særleg troverdig.

Spelet handla om Samuel som var statsmenistar, og han kamp mot klimakrisa. Dei anre i statsråde meinar at Samuel hellar burde fokusera på finanskrisa. Dei sitter på hytta til Samuel da fuglane begynnar å oppføra seg snålt, og begynnar å angripe menneskane. Det heile utviklar seg te eit drama utan like, med både mord og utspekulerte planar.

historie, arven fra antikken

Arven fra antikken

Dagens samfunn har flere områder som kan trekkes tilbake i historien, helt bak til antikken. Gode eksempler på dette er styreform, sport, krigføring, språk, underholdning og arkitektur. Alle er områder som har satt et tydelig preg på historien og hvordan vi lever i dag.

Styreform: demokrati og republik er ord, og styreformer, som stammer fra antikker, selv om det er store forskjeller på styreformene nå og før. Datidens damokrati var direkte, mens nåtidens demokrati er representativt.

Sport: antikken er kjent for sport, og det var de som startet de olympiske leker. Sport er like viktig i dag, som for 2000 år siden. Maraton er den mest kjente sporten som fremdeles er populær den dag i dag.

logoen for de olympiske leker

Krigføring: i antikken, spesielt i Romer-riket, var krigføring et av spesialområdene. Store deler av verden ble kontrulert under Roma’s styre, med forskjellige keisere. Denne krigføringen er det blitt forsket på, og blandt annet stormakten Amerika har prøvd å etterligne den, uten hell.

Språk: i antikken snakket de både gresk og latinsk, som er grunnlaget for flere språk som er den dag i dag; italiens, rumensk, fransk, spansk og portugisisk. Latin er også ett felles språk, som brukes i sammenheng med forskning, jus og legevesenet.

gladiatorkamp

Underholdning: antikken var også en periode hvor underholdning var viktig, for å holde folket opptatt. De hadde teater, med både komedier og tragedier, gladiatorkamper, sportskonkuranser og lignende. Dette har også preget kulturen i samfundet vi lever i den dag i dag. Teater og sport er viktige deler av kulturen vi lever i, og har en stor påvirkning på historien.

Arkitektur: arkitektur er noe av det jeg personlig forbinder mest med antikken. Bygningene bestod ofte av søyler og statuer, og dagens arkitektur får stadig innspill fra antikkens design. Designene var praktiske og elegante, og svært storslotte, og så majestetiske og gudommelige ut. Dette utrykket har de brukt i senere perioder, som foreksempel empirestilen (1820-1850) som er stilen som det norske slottet er bygget i. Dette er et tydelig eksempel på antikkens arv i Norsk kultur og historie. 

slottet i Oslo

kilder: historieboka, tidslingjer, s 30-31 aschehoug forlag.