I går var vi på teater å såg Haugtussa. Eg må helt ærlig si at eg ikkje forstod mykje før me gjekk i gjennom stykket i timen i dag. Det var absurd og psykedelisk. Eit gamaldags språk, blanda med moderne dans. Det var mykje song og dans og stolar, masse stolar. Stolane blei brukt på forskjellige måtar, symbolsk, absurd, logisk og strategisk.
Me arbeida med skodespelet før me såg det på teateret. Me sko plassera stolar symbolsk, og absurd og logisk. Me gikk igjennom opningsdiktet, og leste det i forskjellige rytmar. Me høyrde også om Arne Garborgs liv. Eg følar ikkje at stykket er så veldig relevant for oss ungdom i dag, men å ikkje glømme fortida, men hellar ikkje døyva problema frå tidligare.